Vi klarte det!

Togturen var 13 timer med barneskrik, røyk, høy luftfuktighet og kulde. Rett og slett helt forferdelig. Men nå har vi jo gjort det også, på en 30 cm bred benk. Vi tar buss til Hanoi. Ingen av oss orker å sitte innestengt med så mye tobakksrøyk igjen. Det var helt jævelig!

Men nok om det. Her i Nanning bor vi på verdens fineste hostel, på rom med en helt herlig amerikaner som nå har fått en nyvunnet kjærlighet for Norge, fjorder og nordlys. Han skal komme på besøk når han er ferdig med å studere kinesisk her. Koselig a gitt!

Det er så vanvittig mange mennesker her i Kina


Nok en bro med skittent vann


Vi fant et kjøttmarked. Bare jeg turte å gå inn å se på hva vi faktisk spiser(selvom jeg ikke hadde hjerte til å ta bilde av de døde hundene), derfor har vi funnet ut at jeg kan fortsette å spise kjøtt, mens Charlie må bli vegetarianer. Rett skal være rett!



Vi holdt på å prøve, men vi var for breie


Etter ti dager i Kina begynner Charlie å føle det på kroppen


Og se hva jeg fant!! JIPPI!
(Støttebandasjen er til kneet mitt. Jeg tror det snart faller av. Første stopp i Hoi An er legen. Inntil det får støttebandasjen og godt humør være medisin bra nok)