Vi er i Buenos Aires

Og her regner det, vi er fyllesyke og egentlig veldig klare til å komme oss hjem snart. Men på den andre siden så feirer Argentina tohundre år som uavhengig så her er det folkefest hver dag, så det er moro. Bare kjipt at det pøser ned ute. Vi krysser fingrene for at det er fint vær i morgen så vi endelig kan være litt turister. Vi tenker på å gjøre standarden, ta en sightseeing buss!

Bildemix

Amazonas

Uyuni

Isla del Sol

La Paz og Copacabana

Valparaiso og Viña del Mar

Santiago

Iguazu falls

Iguazufalls

Ja i dag har vi vært INNE I verdens største fossefall. Det var fett, i morgen dra vi tilbake til Baires

P.S. Vi hører rykter om at det er over tjue grader hjemme, det er det ikke her

Nå er vi i Buenos Aires

Etter en fantastisk uke med Pato, det var trist å si hadet, Ine den tarden begynte å gråte. Men etter tjue timer på buss så er vi nå i Buenos Aires. Vi vasker alle klærne våre nå så vi går rundt i ullgenser og jungelbukse, og det er 17. mai. HURRA! I morgen stikker vi til Iguazu falls, det blir artig med litt kultur igjen etter ei uke med film, godteri og fyll. Nå skal vi bli bedre mennesker og sitte tjuefire timer på buss for å se på verdens største fossefall!

Steik til middag

90% av tiden i Chile bruker vi paa aa spise. Idag foreksempel, valgte Pato aa lage steik til middag. Av alle ting. Den dagen jeg vaakner opp aa lager STEIK til middag er det godt mulig jeg stryker med. Naa er jo sjansen meget liten for at det noen gang kommer til aa skje iogmed at jeg ikke er noe Brimi. Nei pappa, dette er ikke en historie jeg har laget. Ine sender meg faktsik vekk fra kjokkenet. Men idag, idag naar jeg vaaknet (litt klein) fikk jeg en aapenbaring. Kjente paa gikta at idag kom jeg til aa ta samtlige med storm. La meg gjore en kort historie lang:

Vi vaaknet opp og valgt aa spise litt lokal mat paa McDonalds. Slankekrigen fortsetter. Etter at Pato nesten krasjer bilen sender vi rundt 25 kort til Norge og et til Tyskland etterfulgt av et besok paa Blockbuster hvor vi leide 4 nye fimer. Gud vi er saa kulturelle at jeg blir kvalm. Gi med en gulpepose. (Gulpepose er den posen du har paa innerlommen som du gulper i naar du ser kjaerstepar som kliner.... *gulp*)
Vidre tok vi en tur til slaktern hvor vi kjopte steik. Mens Dei Tre Musketerar saa paa Harry Potter (elsk btw) og Prinsessen og Frosken lagde Pato mat i (hold deg fast) 4 timer :-O
Naa skal jeg ha sagt at Ine provde aa gaa inn paa kjokkenet for aa hjelpe til, men hun ble kastet ut igjen. Saa da satt vi der da, rundt spisebordet. Riddere av det runde bord faktsik, aa spiste steik... Ine tok paa seg annsvarsjakka og kjopte dopapir. Og da kjente jeg at det var min tur til aa skinne. Jeg tok frem kaserollle og olje, satte det paa ovnen og tok oppi to maiskorn. Jeg ventet og ventet til de hadde poppet, saa tok jeg oppi alvorlig mye upoppa poppkorn og ventet i spenning. Andrea som var ved min side heia mens jeg velta paa kjelen og horte paa den salige lyden av poppkorn som poppet. Tada, poppkorn for en hel haer. Men det stoppet jo ikke der, aahanei, det poppkornet var jo bare helt enormt godt. Det er mer igjen saa hvis noen kjenner trangen er det bare aa sette seg paa fly til Viña del Mar aa spise opp resten. Tilbudet er herved lagt paa bordet.

Det er sikkert mange som lurer paa hva vi holder paa med i Chile naar vi ikke spiser poppkorn. Well, vi har tatt en kulturell pause egentlig. Vi har kjort mye bil rundt om i omraade, sett paa livet aa lost verdensproblemer. Vi har sett fulger som har laert seg aa fly, spist empanadas, svingt oss i svansen, sett film og vaert paa supermarked. Og for de av dere som tror vi kommer til aa komme hjem brune saa har jeg en gladnyhet; det er host i Chile. Til dere som har satt ut rykte om at man ikke spiser candy og feit mat naar man krysser ekvator; det er bare logn.

Imorgen drar vi til fjellet. Det er masse fjell her. Til uka drar vi til Buenos Aires hvor vi skal finne ambasaden. Hva skal vi med ambasaden? Doooh, vi skal se paa MGP og ta oss et glass med sprit. Hygge. Personlig haaper jeg paa gjesteopptreden fra Stig Van Eik og Christian Strand. Jeg krysser faktisk fingrene til jeg blir blaa.
Nok er nok, jeg har faatt en ny venn paa facebook som jeg maa stalke. Dessuten maa jeg finne ut hvilken mobil jeg skal bestille. Gud for et hardt liv jeg lever. Det er Oda som taster forresten, hvis det skulle vaere tvil.

Kjære mammer, vi skal aldri drikke igjen

Ja nå skjønte vi jo fortvekk hvorfor vi ikke har vært fulle på seks uker, det er fordi det er VONDT å være fyllesyk. Men vi hadde en morsom kveld med lokale chilenere i går lell, så det var verdt det. Kanskje Oda legger ut bilder fra det en dag. Nå sitter vi på Dunkin Donuts i Santiago og venter på at Odas venn, Pato, skal hente oss om to timer. Derfor blir det bildekarusell fra Amazonas og frem til nå (hvis vi orker å organisere så mye, vi døøøøøør)

Det går ikke å legge opp bilder på bloggen, derfor se HER

Fra saltørkenen i Uyuni

Fra Copacabana

Jeg hakke ti for jeg skal finne skjegget...

Hola Latin Amerika!
Ja for dere som EV har sett paa Glee maraton paa spansk tv hadde jo bare det vaert utrolig funny. Uansett, vi har sitti paa verdens beste buss hitill. Alle har sovet godt og vel, bortsett fra meg (Oda) som ble saa overopphetet (av min egen skjoennhet hvis noen lurte) at jeg maatte klistre meg inn til vinduet for aa kjoele meg ned. Vi fikk jo en liten smekk paa snuta naar kakemannen gikk rett forbi oss med godsakene sine, saa store er vi blitt dere...
Anyroad, naa har vi kommet oss til Santiago og for dere som ikke er like oppegaaende som oss saa er det hovedstaden i Chile.
Ikveld har vi tenkt oss paa kino, slaa ut haaret skikkelig. Og imorgen skal vi klippe bort haaret. Det har seg saann at lokkene vaare har blitt en smuuuule slitte. Etterhvert blir vi hentet av Pato (som bodde ett aar hos Svalestuen residens for mange herrens aar siden), som skal ta oss med til Valpareiso og Viña del Mar. Heals in the roof!

Ellers kan vi opplyse om at loeshundene i Bolivia kommer til aa ta over landet. De er overalt, serioest. Saa naar du leser den overskriften i VG om noen aar ja da kan du tenke paa Dei Tre Musketerar som oppdaget det saa tidlig som i 2010.

Videoblogger blir lagt ut fortloepende:) Men naa hakke jeg ti til aa skrive mer for jeg skal finne skjegget...

Tidenes busstur, i Bolivia

Naa maa ingen foreldre faa noia, men vi har hatt en ganske eventfull busstur fra La Paz til Uyuni. Etter en fem timers tur fra Copacabana til La Paz hopper vi paa en tolv timers buss til Uyuni. Her er det godstemning og alt er bra. Klokka ett paa natta stopper vi i en liten by for aa gaa paa do, da finner vi ut at haandbaggasjen til Andrea er borte. Den har rett og slett noen stjaalet fra hylla rett over hodene paa oss. Gudskjelov er Andrea nerd og hadde pass og penger rundt halsen (Oda og jeg har ogsaa kjoept nerdelomme naa). Etter vi har roet oss ned etter dette og har kjoert paa en ferist av en vei i fire timer saa stopper vi. Da har vi nemmelig kjoert ut i groefta. Saa da er det alle mann ut av bussen halv seks om morgenen for aa dytte bussen opp av sanda midt i oerkenen. Det gaar kjempefint, men fem minutter senere skjer det samme igjen. Saa for aa gjoere en lang historie kort saa fikk vi sett soloppgangen i oerkenen og kom til Uyuni to timer senere enn vi egentlig skulle. Vi har heller ikke sovet siden loerdag morgen. Men vi er ved godt mot og i morgen skal vi ut i saltoerkenen!