Ja nå sitter vi her på flyplassen i Houston, alt er stengt og vi fryser. Hele turen så langt har egentlig vært noe herk og det toppa seg da vi hadde et lite breakdown på Starbucks på Newark fordi vi skjønte at vi faktisk er glade i andre enn bare hverandre og de har vi dratt fra og latt være igjen hjemme. Det som ikke hjalp særlig på humøret var at det var verken internett eller dugelig mat der heller. Telefonen er også uten kontakt så vi priset oss egentlig lykkelige for at vi fikk lov til å betale 8 dollar for å komme oss på nett her. Så nå sitter vi her blandt mexikanske vaskehjelper og stengte restauranter. Oda med sine riskaker og Ine med en halvslapp kalkunrap. Gjett om vi skal kose oss i natt! Men vi ser lyset i tunnelen! Om enda et døgn er vi ferdige med reisingen og kan kaste oss ut i azurblåtthav og ligge under en sol med en varme på ca 30 grader!
Ine prøver å holde humøret oppe på Newark fitteflyplass
Det har gått så langt at vi kan ikke gjøre annet enn å le når vi får kalkunpølse til middag på flyet
1 kommentar:
visste dere kom til å savne meg dypt og inderlig. haha dere fortjener å ha det litt crappy akkurat nå, fordi snart så ligger dere og flesker dere mens vi sklir rundt i snø og slaps. lalala. misunnelig.
Legg inn en kommentar