På stranda idag fikk jeg en aldri så liten åpenbaring. Kom til å tenke på den sinnsykt store kakkerlakken jeg så igår. Den var stor (no way), svart og shiny. Slapp av folkens, den ble henrettet med middelet Baygon. Baygon, klasse navn forresten.
Mens jeg lå der og svetta dukket det plutselig opp et bilde av et par sorte lakksko jeg klarte å lure pappa til å kjøpe til meg når jeg var ca 6 år. Mamma var ikke altfor blid når jeg stolt viste de frem husker jeg, makan til upraktiske sko. Anyroad. Lakksko, et fenomen jeg nesten hadde glemt. Å det må jo komme av ordet kakerlakk. Ikke det at jeg gransket udyret så altfor nøye men jeg fikk jo med meg den særdeles shiny ryggen. Just som en lakksko. Tilfeldighet? Neppe... Å da spinner jo tankene videre, hvem einstein fant ut at dette? Tror jammen meg det må goggles..
Som et lite innspill til det med at jeg faktisk husker de lakkskoene så kan avsløre at langtids hukommelsen (aner ikke om det skrives i to ord eller ikke men dere skjønner sikkert hva jeg prøver å komme frem til her) min er helt ekstrem. Husker så mye ting som egentlig burde være lagt på hylla for lengst. Dette viser seg å være meget underholdene når man ligger på stranda alene. Annbefales på det sterkeste:)
Etter en uke med snøstorm eller regnstrom som det har vært her skinner endelig sola igjen. Nå er det faktisk så varmt her at vi svetter på leggene. Da er det varmt. Vannet derimot er iskaldt. Igår dykket jeg to ganger og når vi gikk ned i vannet i dykk nr to begynte jeg allerede å fryse. Når jeg kom opp hadde jeg faktisk ikke følelser i føttene. Dandy.
Er også en nordmann som har dykket med Coconut, altså der Ine tar DMT'en sin. Jeg fikk æren av å møte han igår, skjønte ingenting når Ine stod der og snakket norsk til noen andre enn meg. Veldg hyggelig fyr som vi begge er sikre på at vi har sett et sted før. Jeg foreso barne tv eller Midt i Smørrøyet, et program som forøvrig aldri burde blitt tatt av skjermen. Legger med bilde litt lengre ned så hvis noen kjenner igjen fyren, please let us know!
Igår var vi nede på den lokale baren her, Sundowners, for å få med oss Hockeykampen mellom USA og Canada. Det var med vemod vi måtte melde oss inn i Team USA for kvelde. Desperasjonen har sneket seg på oss så vi gjør alt for at Canada ikke vinner noe. Kampen var ferdig og etter litt popcorn hos Michelle og Hunter (laget av dream team oda&michelle) vendte vi nesa hjem. Gærne som vi trodde vi var listet vi oss stille som mus inn i leiligheten, for å finne ut av klokken var 22.35.. Kristengærne nordmenn..
mandag 22. februar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar