Steik til middag

90% av tiden i Chile bruker vi paa aa spise. Idag foreksempel, valgte Pato aa lage steik til middag. Av alle ting. Den dagen jeg vaakner opp aa lager STEIK til middag er det godt mulig jeg stryker med. Naa er jo sjansen meget liten for at det noen gang kommer til aa skje iogmed at jeg ikke er noe Brimi. Nei pappa, dette er ikke en historie jeg har laget. Ine sender meg faktsik vekk fra kjokkenet. Men idag, idag naar jeg vaaknet (litt klein) fikk jeg en aapenbaring. Kjente paa gikta at idag kom jeg til aa ta samtlige med storm. La meg gjore en kort historie lang:

Vi vaaknet opp og valgt aa spise litt lokal mat paa McDonalds. Slankekrigen fortsetter. Etter at Pato nesten krasjer bilen sender vi rundt 25 kort til Norge og et til Tyskland etterfulgt av et besok paa Blockbuster hvor vi leide 4 nye fimer. Gud vi er saa kulturelle at jeg blir kvalm. Gi med en gulpepose. (Gulpepose er den posen du har paa innerlommen som du gulper i naar du ser kjaerstepar som kliner.... *gulp*)
Vidre tok vi en tur til slaktern hvor vi kjopte steik. Mens Dei Tre Musketerar saa paa Harry Potter (elsk btw) og Prinsessen og Frosken lagde Pato mat i (hold deg fast) 4 timer :-O
Naa skal jeg ha sagt at Ine provde aa gaa inn paa kjokkenet for aa hjelpe til, men hun ble kastet ut igjen. Saa da satt vi der da, rundt spisebordet. Riddere av det runde bord faktsik, aa spiste steik... Ine tok paa seg annsvarsjakka og kjopte dopapir. Og da kjente jeg at det var min tur til aa skinne. Jeg tok frem kaserollle og olje, satte det paa ovnen og tok oppi to maiskorn. Jeg ventet og ventet til de hadde poppet, saa tok jeg oppi alvorlig mye upoppa poppkorn og ventet i spenning. Andrea som var ved min side heia mens jeg velta paa kjelen og horte paa den salige lyden av poppkorn som poppet. Tada, poppkorn for en hel haer. Men det stoppet jo ikke der, aahanei, det poppkornet var jo bare helt enormt godt. Det er mer igjen saa hvis noen kjenner trangen er det bare aa sette seg paa fly til Viña del Mar aa spise opp resten. Tilbudet er herved lagt paa bordet.

Det er sikkert mange som lurer paa hva vi holder paa med i Chile naar vi ikke spiser poppkorn. Well, vi har tatt en kulturell pause egentlig. Vi har kjort mye bil rundt om i omraade, sett paa livet aa lost verdensproblemer. Vi har sett fulger som har laert seg aa fly, spist empanadas, svingt oss i svansen, sett film og vaert paa supermarked. Og for de av dere som tror vi kommer til aa komme hjem brune saa har jeg en gladnyhet; det er host i Chile. Til dere som har satt ut rykte om at man ikke spiser candy og feit mat naar man krysser ekvator; det er bare logn.

Imorgen drar vi til fjellet. Det er masse fjell her. Til uka drar vi til Buenos Aires hvor vi skal finne ambasaden. Hva skal vi med ambasaden? Doooh, vi skal se paa MGP og ta oss et glass med sprit. Hygge. Personlig haaper jeg paa gjesteopptreden fra Stig Van Eik og Christian Strand. Jeg krysser faktisk fingrene til jeg blir blaa.
Nok er nok, jeg har faatt en ny venn paa facebook som jeg maa stalke. Dessuten maa jeg finne ut hvilken mobil jeg skal bestille. Gud for et hardt liv jeg lever. Det er Oda som taster forresten, hvis det skulle vaere tvil.