Klokka er halv to

Ja nå skal du få høre en morsom anekdote fra gårsdagen. Mamma, du kan bare slutte å lese med en gang. Det var internfest på Samfundet, rettere sagt Gladiatorfest. Jeg og Galvan var programledere og det var supermoro! Fire timer innestengt i ett kott med to svette gutter, det kan jo ikke bli bedre enn det. Men siden vi var programledere frem til klokka 00.00 så lå alle andre ca ti mil foran oss når det kom til drikking. Men bare slappa, jeg tok dem igjen. Alle som en! Og det er her artigheten kommer inn i bildet.

Jeg slo følge med to staute tv karer hjem. Han ene ville passe på at jeg kom meg trygt inn døra (gudskjelov) og når vi står foran døra så innser jeg at veska mi ikke er blitt med hjem. Så der står vi å ringer på i ca en halvtime uten at chicititasene her hjemme våkner. Så da må jeg campe hos tvgutten, som forresten hetter Kristoffer. Når vi våkner i dag setter vi himmel og jord i begevelse for å få noen som har nøkkel til der vi trodde veska mi lå til å våkne. Det var mange som våknet men ingen som hadde tid til å låse opp dører for meg. Så da går vi til meg i håp om at noen har våknet og kan låse opp døra for meg. På vei hjem (jeg fikk gudskjelov låne joggings så jeg slapp å gå hjem i rød velur toga) spør jeg Kristoffer "Prøvde vi egentlig å ringe telefonen min i går?" Nei det hadde vi jo ikke. Så vi gjorde det. Og da viste det seg at jeg ikke hadde lagt igjen veska mi bak låste dører. Nei den hadde jeg lagt fra meg midt på brua. Det var jo ett helt naturlig sted å legge fra seg ei veske på! Det herlige mennesket som hadde funnet den stilte opp rett utenfor hos meg ti min etter vi hadde snakket sammen på telefonen! Alt var i veska og jeg har aldri vært så glad før! Og hva har jeg lært av det her? Ikke legg igjen veska di på brua klokka fire om morgenen, da blir det vanskelig å få kommet seg inn til senga si.





p.s. bare for å skryte, jeg fikk tilogmed fan meldinger på mobilen. jeg er litt kjendis

p.s.p.s. jeg trener også som en gud fortida, fire ganger i uka. jeg er stolt