...så liten tid!
Fjellturen med den hyggelige amerikaneren tok av. Vi dro med oss et herlig britisk par i tillegg så stemningen var på topp! Charlie ble hjemme og satt på en kald krakk og har derfor fått blærekatar nå (sånn er det når man ikke vil være med på alt) Men tilbake til turen. Vi gikk nesten 1 km i en bambustunnel som vi trodde var kanskje 100 år gammel, men når vi kommer opp på toppen finner vi ut at den ble bygget i 2006.
Skuffa! Vi gikk videre og fant et monument over studentene som døde under ett eller annet opprør. Vi gikk enda lenger inn i skogen, der var det jammen meg en park med massevis av dinosaur statuer! Hyggelige greier.
Enda lenger inn fant vi en hyggelig fiskedam, en pagoda (vi gikk helt til toppen) og sist men ikke minst en go cart bane! Vi jentene vant og vi var storfornøyd! Høydepunktet for turen var da amerikaneren fikk helt sjokk fordi det ikke var tigre i Afrika eller løver i MidtØsten. Jeg lo så jeg gråt.
Så til den lange turen frem til Hanoi hvor jeg nå ligger på senga og slapper av. Siden vi trodde alle hadde dratt hjem etter nyttår nå så tenkte ikke vi på å forhåndsbestille bussbilletter. Det er en tabbe vi fortsatt angrer på. Det endte med at vi måtte innom to busstasjoner, vente først to en halv time på stasjonen, sitte fem timer på en buss, ta en tuk tuk i 20 min for å komme oss til grensa til Vietnam. Der ville ikke kineserne slippe oss
ut av landet siden vi hadde visum til Vietnam. Man får 15 dagers gratis visum på grensa, så vi måtte forklare oss i en halvtime om at vi skal studere i Hoi An i tre måneder. Etter det nektet de nesten Charlotte å dra ut pga passbildet hennes. Det måtte 4 politimenn til for å skjønne at det var henne. Så må vi tusle ned til ny passkontroll inn i Vietnam. Det går så og si problemfritt. Ute på andre siden må vi ta en pirattaxi ned til Lang Son for så å trykke oss inn i en 10 personers minibuss med
17 personer i. Her satt vi i fem timer. Det første som skjer når vi går ut av bussen er at de har satt oss av rett foran et annet hotell så da prøver de å innbille oss at det vi egentlig skal til er flyttet. Men vi har lest Lonely Planet og var klare for sånne luringer. Vi tok sekken og gikk. Når vi endelig kom frem var det himmelsk å dusje og vi tok også en liten tur ut på byen for å få opp stemninga, det funka!
I dag har vi bestilt bussbillett til i morgen, kjøpt en fake ipod til Charlie, kjøpt Ghana skjorter, Imodium (det gikk fint i tre uker, men nå begynner magen å kjenne det) og vi har gått rundt å sett på templer og byen i seks timer. Og fortsatt så er klokka bare fem her! Vi gleder oss til å komme ned til studiestedet nå og la føttene få hvile litt!
P.S. Vi er millionærer her nede. Istad tok jeg ut 3 millioner
