Svette legger & lakksko!

På stranda idag fikk jeg en aldri så liten åpenbaring. Kom til å tenke på den sinnsykt store kakkerlakken jeg så igår. Den var stor (no way), svart og shiny. Slapp av folkens, den ble henrettet med middelet Baygon. Baygon, klasse navn forresten.
Mens jeg lå der og svetta dukket det plutselig opp et bilde av et par sorte lakksko jeg klarte å lure pappa til å kjøpe til meg når jeg var ca 6 år. Mamma var ikke altfor blid når jeg stolt viste de frem husker jeg, makan til upraktiske sko. Anyroad. Lakksko, et fenomen jeg nesten hadde glemt. Å det må jo komme av ordet kakerlakk. Ikke det at jeg gransket udyret så altfor nøye men jeg fikk jo med meg den særdeles shiny ryggen. Just som en lakksko. Tilfeldighet? Neppe... Å da spinner jo tankene videre, hvem einstein fant ut at dette? Tror jammen meg det må goggles..
Som et lite innspill til det med at jeg faktisk husker de lakkskoene så kan avsløre at langtids hukommelsen (aner ikke om det skrives i to ord eller ikke men dere skjønner sikkert hva jeg prøver å komme frem til her) min er helt ekstrem. Husker så mye ting som egentlig burde være lagt på hylla for lengst. Dette viser seg å være meget underholdene når man ligger på stranda alene. Annbefales på det sterkeste:)

Etter en uke med snøstorm eller regnstrom som det har vært her skinner endelig sola igjen. Nå er det faktisk så varmt her at vi svetter på leggene. Da er det varmt. Vannet derimot er iskaldt. Igår dykket jeg to ganger og når vi gikk ned i vannet i dykk nr to begynte jeg allerede å fryse. Når jeg kom opp hadde jeg faktisk ikke følelser i føttene. Dandy.
Er også en nordmann som har dykket med Coconut, altså der Ine tar DMT'en sin. Jeg fikk æren av å møte han igår, skjønte ingenting når Ine stod der og snakket norsk til noen andre enn meg. Veldg hyggelig fyr som vi begge er sikre på at vi har sett et sted før. Jeg foreso barne tv eller Midt i Smørrøyet, et program som forøvrig aldri burde blitt tatt av skjermen. Legger med bilde litt lengre ned så hvis noen kjenner igjen fyren, please let us know!

Igår var vi nede på den lokale baren her, Sundowners, for å få med oss Hockeykampen mellom USA og Canada. Det var med vemod vi måtte melde oss inn i Team USA for kvelde. Desperasjonen har sneket seg på oss så vi gjør alt for at Canada ikke vinner noe. Kampen var ferdig og etter litt popcorn hos Michelle og Hunter (laget av dream team oda&michelle) vendte vi nesa hjem. Gærne som vi trodde vi var listet vi oss stille som mus inn i leiligheten, for å finne ut av klokken var 22.35.. Kristengærne nordmenn..

Ine og nordmannen Christoffer fra Huset Med Det Rare i???? Who knows



Hvis noen har glemt hvordan vi ser ut presenterer jeg herved første bilde av Team Norway. Svette og gode.

Gangsår...

De fleste kjenner følelsen når de har et sykt stort gnagsår som aldri blir bedre... Å når personer blir ike irriterende som gangsår kan man ikke gjøre annet enn å applaudere.

Det hele begynte morgen nr 2 i leilighete. Vånet altfor tidlig av banking på døren etterfugt av et svakt hooooolaaaa...(Guro, dette minnet meg veldig om deg når du lister deg inn på rommet mitt 09.05 HVER dag i hver ferie for å annonsere at det er morgen, det er mulig du tror at stemmen din er like stødig som en påle. Sorry søster, det adamseplet du ikke har går på speed tror jeg)
Dette ritualet med å vekke meg før hanen galer forsatte i godt over en uke. jeeei.

Det har seg sånn at gnagsårfolka snakker fransk, og de var en tid jeg hadde lyst til å lære meg fransk. For å si det sånn, det er leeeenge siden. Vi har en som snakker så sakte (for ikke å snakke om høyt) at jeg rekker å dusje, pusse tenner, kle på meg, dykke og spise lunch før nevnte er ferdig med en setning. OOOOOUUUUUIIIIII.
Nevnte liker også å spille Santane på volum 400 08.05 på morningen. Da ble jeg faktisk så irritert at jeg rolig og kontrollert spurte om det var mulig å skru ned volumet litt, sånn ca 398 hakk.

Ine var så heldig at hun måtte vise på globusen hvor i verden Norge ligger, etterfulgt av spørsmål om hun kunne hjelpe the slow talker å legge inn bilder på pc'n. Dette syntes vi begge var meget merkelig ettersom de sitter på MSN og bruker pc'n konstant. Hvordan vet vi at de bruker pc'n hele tiden? Noen husker kanskje den herlige MSN lyden, bombulubum. Jada, maks volum.

Allikeve skulle det gå en stund til før begeret rant over, hvertfall nesten. Som alle andre steder er det satt en tid når det skal være stille. Det er også vanlig at de som faktisk har satt reglene følger de. Tusen takk for at dere snakket, ikke bare høyt men sang, trampet rundt som om dere var møkings hele gjengen og røyet inne slik at jeg ble liggende å snuse inn den herlige lukten av tobakk. Det var bare så vidt jeg ikke kastet boken min i veggen for å få de til å jekke seg ned. Hadde det ikke vært for at da hadde skyvedøren åpnet seg og jeg måtte stått opp og faktsik snakke til de hadde jeg gjort det også. Flaks for dere!!!!! GNAGSÅR.

Ellers var vi i Coxen Hole og French Harbour igår for å kjøpe tykke klær. Vi kom hjem med solbriller, hettegrensere, mye godteri og mye hårprodukter. Våre nordiske lokker blir veldig ødelagt i saltvannet så det må en del balsam til for å klare å gre gjennom det.

Til ære for mamma og pappa (mine kjære søster også forresten) slenger jeg med et bilde av min nye kyllingdrakt. OG gule solbriller.
Gult er kult. Peace out

Pillemissbruk og nitroxdykking

Ja, etter en uke med øreverk og øredråper så våget jeg meg ut i vannet igjen. Det var dumt gjort. Dagen etter var jeg hos legen igjen og denne gangen fikk jeg en hestekur med antibiotika, kortison og slimløsende middel. Det skal jeg gå på frem til søndag og da påstås det at jeg skal være frisk igjen. I mellomtida leser jeg om nitroxdykking for harde livet siden jeg skal ta det kurset på søndag (her er hva vår kjære wiki sier om nitroxdykking:
Nitrox er en pustegass som består av oksygen og nitrogen (som vanlig luft), men med en lavere eller høyere prosent oksygen enn normale 20,9% som er i luft. Nitrox er vanligvis brukt i apparatdykking til å redusere andelen av nitrogen i pustegassen. Å puste nitrogen under vann kan forårsake to problemer: Trykkfallsyke (dykkersyke) og nitrogennarkose. Å redusere andelen nitrogen i pustegassen ved å bruke nitrox kan ha to fordeler: Man reduserer risikoen for trykkfallsyke. Man øker dykketiden uten å øke behovet for dekompresjonsstopp. Nitrox med mer enn 40% oksygen er uvanlig å bruke til vanlig sportsdykking. De to mest vanlige blandingene er EAN32 og EAN36 (benevnelsene Nitrox32 eller Nitrox36 er også brukt). Nitrox med 50 til 99 prosent oksygen er vanlig å benytte i teknisk dykking som en dekompresjonsgass, for raskere å eliminere inertgasser som f.eks. nitrogen og helium fra vevet, enn en tynnere blanding med oksygen. Dykkere som bruker Nitrox og dykker dypere enn 30-40 meter, avhengig av blandingen, kan risikere oksygenforgifting. Det er viktig å analysere oksygeninnholdet før en dykker slik at en vet hva trygg operasjonsdybde (vanligvis PO2 = 1,4 bar) og maksimal oppersjonsdybde (vanligvis PO2 = 1,6 bar) er.)

Som folk flest nå sikkert skjønner så må jeg sitte med nesa ganske langt ned i nitroxboka for å kunne stå på eksamen og for å kunne blande og regne ut mine egne blandinger, men moro blir det lell!

Tabeller er MORO!

Nytt slagord??

Det tok ca 5 min før jeg kom på et helt utrolig bra slagord for verdens beste blogg. Ja jeg vet vi ikke er kåret til det ennå, men det er akuratt som med manusforfattere. The producer får all credsen mens manusforfatteren sitter der med pengene og nyter en stille suksess.
Usanett, hold dere fast:

Trist og lei? Ta en tur innom Den Harde Kjerne så skal vi få fart på deg (les dæi)...

Åh jeg er så fornøyd at jeg måtte sette det i kursiv og med tykk skrift!!!
Egentlig tenkte jeg at jeg skulle ha det på statusen min på face, men så er det jo ikke alle som har facebook, og i Kristian Valen-ånd (desverre) må jeg si at alle skal få. Så alle får!!!

Yogalicious

Før jeg sier noe annet må jeg rette opp en liten ting jeg så igår. Nemlig et innegg som heter så mye som: Nå må jeg snart slutte med alt dette melet!
En tittel jeg egentlig hadde planer om å forklare, men som jeg glemte. Det har seg sånn at det er litt vanskelig å ikke spise hvete her på øya, og ettersom magen min blir like stor som en gravid mage i 4 mnd når jeg spiser for mye mel er det litt uhandy å spise for mye. Pluss at den blir vond. Så det var forklaringen på melet, det var hvete... Ikke annet mel.

Uansett, dere for ha meg unskyldt fordi jeg sporer av før jeg faktisk har begynt å si det jeg egentlig skulle si.
Idag har jeg begynt på yoga her nede. Ettersom jeg faktisk ikke har trent siden slutten av desember fant jeg ut at det var på tide å komme igang. Vel de sier her at man forbrenner like mye kalorier ved å dykke som når man jogger, men jeg tror det bare er noe de sier for å trøste seg selv litt. Greit alt utstyret veier mye på land, men når man kommer i vannet blir man jo nesten vektløs så logikken henger ikke helt sammen for min del.
Så da hoppet jeg opp klokken 09.00 idag tidlig for å trene litt yoga. Det var en festlig opplevelse, vi var 5 stk (da renger jeg med instruktøren) som stilte opp. Alle godt over 30. Følte meg sprek som en fole når jeg fikk beunrende blikk fordi jeg klarte å ligge på knærne med ryggen i gulvet. Det var å være advanced som hun sa. Hehe
Hun ene var så elskverdig at hun hadde tatt med seg sine to hunder, så når vi lå der og pustet som stranda hvaler begynte de å bjeffe og løpe etter høner/haner som kalket rundt oss. Totalt kaos. Men når det ble stille igjen var det ganske deilig og ligge der å høre på havet som bruste og ikke tenke på noe annet enn å puste.

Da er det snart sprintfinale og vi krysser alle fingre vi har for at Norge tar gull:D
Stay tuned for more action!

Team Norway

Ja da har OL vart i et par dager og jeg har gått på rundgang ettersom hvor de har tv og viser OL på øya. Frløbig har vel kanskje ikke Norge levet opp til forventningene men vi i Team Norway på Roatan gir ikke opp. Alikevel har jeg bestemt meg for å dykke i hele morgen å ikke se på for da vinner vi helt sikkert noe!

Not a Valentinesday Party gikk som sagt av stabelen på lørdag og levde opp til forventningene. Når vi kom frem stod Brett (en instruktør) og lagde punch, i en søppelbøtte. Alle vet jo at det blir ikke fest uten punch i søppelbøtte. Punchboller er tydeligvis for pyser. Frukten hadde ligget i sprit i 24 timer så den var ikke noe særllig. Men, man kan ikke få i pose og sekk hele tiden.
Festen tok seg opp et par hakk når Team Norway viste frem den alltid like populære Stein-saks-papir dansen. Det endte med ivirge elver som var vilige til å gjøre alt (hvertfall nesten) for å komme på samme nivå..

Jeg er også nødt til å komme med en tilståelse, og den kommer ikke lett. Mens jeg har sittet og sett på Amrikansk og Canadisk TV må jeg innrømme at jeg savner NRK sporten så sykt. Her får man jo ikke med seg alle deltagerne fordi det er så sinnsyyyyyykt mye reklame. Helt idiotisk at jeg er på randen til å klikke. Så mamma og pappa, neste gang det er OL skal jeg sørge for å være i Norge hvor de viser OL og ikke reklame for Honda.....

Tid for bildekarusell:

You guessed right, punch!


Festglade mennesker, Michelle, Ine og Hunter


Ine lærer bort Stein-Saks-Papir dansen


Og elevene følger ivrig med.



Til slutt kan jeg opplyse om at jeg er blitt helt konge til å spille dart. Seriøst jeg har vunnet to av to ganger. Snakker vi OL i 2012? Oh I think we do....

We're alive!

Har vært litt dødt fra vår side. På vegne av oss begge beklager jeg til fansen som har haglet oss med mail om hvorfor vi ikke har blogget...

Når det er sagt kan jeg fortelle at jeg igår hadde en liten utflukt til Coxen Hole som er hovedstaden her på øya. Da jeg etter mye om og men hadde skaffet ny balsam og nye solbriller skulle jeg ta taxi tilbake til West End. For de av dere som ikke helt henger med i svingene så bor vi i West End.
Det tok sin tid og få en taxi som var ledig men til slutt kom det en med en ekstra plass. Jeeeii tenkte jeg, da rekker jeg å dykke idag også! Neppe. Etter ca 3 min hadde vi sluppet av de andre i taxien la jeg merke til at sjaføren kjørte så utrolig sakte. Vi snakker maksfart på 10 km i timen. Han stoppet og åpnet panseret og fikla litt med motoren og greier.
Motoren ruste og vi begynte å kjøre igjen, i ca 40 meter. Forran meg så jeg en kjempebakke (not) og han gassa bare som bare det. Peedometeret gikk raskt fra 20 til 5 til 0 km i timen. I et skadeskutt sekund skjønner jeg at vi faktisk har begynt å rulle bakover.... GREAT. På ekstremt gebrokkent engelsk fikk han frem at bilen ikke kom til å gå lengre. Jeg kan innrømme at jeg kanskje ikke er den beste bilmekanikern men det hadde tilog med jeg fått med meg.
Så der stod jeg da, i ingenmannsland, hadde jo ikke noe annet valg enn å begynne å gå. Tiden gikk og det eneste som passerte meg var lastebiler. Ikke en taxi. Kjente at desperasjonen begynte å snike seg innpå meg så når jeg så en hvit bil i det fjerne begynte jeg å hoppe opp og ned g veive med armene som en annen dust. Wanna hear the funny part? Det var jo slettes ingen taxi men en vanlig personbil. Gudsjelov så de at desperasjosnivået mitt var rimelig høyt så de lot meg sitte på et stykke, før de stoppet en annen taxi. It's my friend it's my friend.
Hoppet inn og så at sjaføren hadde greit pubertetsbart og hadde tydeligvis med seg kjærsten sin eller noe. Etter å ha kjørt henne hjem snur han seg og sier No espanol? etterfulgt av noe han trodde var et vinnende smil. Forsåvidt gjorde det dagen min 100 ganger bedre for ikke nok med at han hadde pubertetsbart, neida, han hadde GULLTANN. Lord have mercy jeg måtte holde meg sånn for å ikke briste ut i latter at jeg var sliten. Haha.

Dett var dett, nå må vi kle på oss for vi skal nemlig på Not a valentines party og Ine mener jeg fortsatt er treg og ikke klarer å bli ferdig i tide. Noe jeg selvfølgelig blir fordi jeg er blitt rene Speedy Gonzales!!!

Island Time

Etter snart 3 uker har jeg endelig kommet i Island Time. Så mye det går ann hvertfall. I forhold til de som er herfra er jeg jo superstressa. Men det kommer seg det kommer seg. Som jeg sa til Ine igår, du vet du er på Island Time når klokka du følger er dykkerbåten... For det stemmer, når jeg ligger på stranda er klokka mi dykkerbåten som går ut og inn siden jeg verken eier klokke eller mobil.

På mandagen begynte jeg på Advanced kurs som jeg ble ferdig med igår. Det begtyr at jeg kan dykke ned til 130 feet eller ca 40 meter. Hadde deep dive på mandag og da så jeg blant annet eagle ray og skillpadder. Nice Price. Igår kveld hadde jeg Night Dive som (hold dere fast) betyr at man dykker om natten. Det var litt skummelt å tenke på og jeg trodde en stund der at jeg skulle dø av frykt, men det gjorde jeg jo ikke. På slutten av dykket skrudde vi av alle lysene og når vi vinket eller rørte på hender/føtter begynte små partikler å lyse. Stjernesøv liksom, veldg kult. Så nå har jeg 14 dykk tilsammen. Horray...

Vi har laget enn vegg med bilder av de vi savner. Nå kan jeg tenke meg at dere skjelver i knærne av spenning. Er jeg på denne veggen? Hvem bilde har de valgt? Huff, jeg som ikke er noe fin på bilder... Vel hold dere fast, her kommer svaret på alle spm:

Noah er den eneste vi har bilde av, så da er det han som henger på Wall of Fame! Takk til Maiken som ga oss bildet:)

Slenger også med noen bilder av stranda. Kos dere i kulden;)

Infeksjon i mellomøret

Det er ca like artig som det høres ut, og nå får jeg ikke dykke på minst tre dager. Blir det værre får jeg en hestekur med antibiotika for å komme meg på (svømme)føttene igjen. På den andre siden har jeg fått gjort mye teori og fikk 100% på fysiologi eksamenen min i dag! Jeeej!

P.S. Pappa hvor er overføringen jeg venter på?

Write a diary!

God morgen godtfolk:D Ny dag, nye muligheter. Etter tre dager med store vik fra min faste hverdag er jeg idag klar for tanning og lesing på stranda. Igår var det overskyet men idag skinner sola og livet smiler til meg. Føler jeg selv hvertfall!
Gårsdagen tilbrakte jeg med 12 totalt crazy hollendere. Klasse.. Når klokka runet 00.00 fikk jeg spørsmål om jeg skrev dagbok. Det gjør jeg jo ikke så jeg svarte nei. Seriously write a diary. Start tonight. Dont read it though, wait 5 years. javell tenkte jeg, det var da veldig så ivrig du var med denne dagboken. Etter mye mas fikk jeg smellt i tryet at når jeg har skrevet mange reisedagbøker kommer jeg til å være midtpunkt på alle store sammenkommster fordi jeg har levd livet og opplevd urolig mye. Dessuten kan jeg skrive en bok av det! Yepp solgt. Boka fristet. Så nå skal jeg ned på stranda å skrive hvorfor jeg skriver. Den boka burde bli bestselger!!! Guro, jeg regner med at du hvertfall kommer til å stå først i køen for å få boka signert..hehe

Det er ikke like lett for alle å få bronsjefarget hud

Oda er så heldig at hun kan ligge på stranda og tæne HELE kroppen. Jeg er i våtdrakta mi fem seks timer om dagen, så selvom jeg er ute i sola får jeg enkelte merkelige skiller. Sånn som det jeg fikk midt på hånda i dag etter å ha holdt fast i en mooring line (vet ikke hva det er på norsk, begynte ikke å forstå båtlingo før jeg kom ned hit) i tjue min midt ute på havet. Har også bestemt meg for å kjøpe en divecomputer til 400 dollar nå, det er en av de minste man får tak i og med anoreksi håndleddene mine har jeg ikke noe annet valg.

Nå må jeg seriøst slutte med alt dette melet...

Siden fansen viste sånn entusiasme ved forrige innlegg (takk for responsen, det varmer like mye som en Grammy ville gjort) tenkte jeg at jeg kunne koste på meg å skrive et til. Jeg må bare smøre meg med solkrem først!

Sånn, nok en solfyllt dag er på Roatan og idag har jeg mange ting og ta opp. Hvorfor det tenker kanskje dere, jo det er fordi jeg ikke sovnet før mellom 05.15 og 06.00 i natt. Fantastisk irriterende når man har en bedre halvdel som sovner bare hun ser hardt på sengen. Så da lå jeg der da, med ikke mindre men muligens mer enn 31 myggstikk på kroppen som klør samtidig (eurax har tydeligvis mistet effekten). Gud jeg syntes så utrolig synd på meg selv når jeg ligger der at det nesten er latterlig.

Ganske nøyaktig 03.43 skrudde jeg på Ipoden for å slippe å høre mine egne tanker. I et skadeskutt øyebikk kom jeg til å tenke at jeg faktisk ikke hadde brydd meg om jeg hadde sprengt trommehinna og blitt døv. Tøysete tenkt ettersom jeg da måtte levd med KUN mine tanker resten av livet. Det hadde jo mildt sagt vært krisitus...

Igår fylte vi som sagt opp kjøleskapet og lagde kylling, bønner, paprika, ris og en ting til som jeg ikke husker hva var. Ine var litt redd for at vi ikke hadde nok ris så nå sitter jeg her med en full kjele med ris å dele ut. Middagen ble nytt med selskap fra den svært så sjarmerende Simen (over msn) som til stor skufelse ikke viste like mye entusiasme over 30 bokser med frokostblanding som visse andre...
Men ikke tro at det stoppet der med innkjøpene, langt derifra. Etter litt Cugar Town på senga bar det ned til Woodies (?) som er den, hehe, store matbutikken her. Et sjarmerende sted hvor det lukta av møllkuler er så inntens at hvis du puster med munnen river det i halsen og puster du med nesa er sjansen stor for å dø av forgiftning. Der lette jeg etter postkort ettersom jeg faktisk har skrytt på meg at jeg skal sende kort. Sorry folkens, dere må vente lenge. De kortene som ble tatt inn på tidlig 50 tallet er fortsatt de eneste som er å oppspore. Det er heller ikke noe postkontor her så jeg velger å visualisersende kort!

03.02.10 - 18.05:
Skarrud: kanskje vi skulle gått ned til Michelle og de? Klokka er jo faktisk bare fem over seks..
Svalestuen: det er kanskje ingen dum ide å sosialisere oss..

And so we did. Ryktene som 80'ties night fristet oss enormt. Litt søtt er det at all musikken som spilles her er faktisk fra rundt 80 tallet. Hvorfor de da må lage en egen kveld av det er forsatt et mysterium for oss. Men kanskje dagen idag gir oss de svarene vi trenger.

Kaster med nok et bilde av frokostblandingen, bare fordi jeg aldri får sett på den nok.


Dagens bonus, Ine har nettopp funnet ut at det er på tide å dusje, kan ikke lukte bomster hele dagen!



Hold dere fast, det kan hende det kommer mer imorgen, men jeg skal holde meg aktiv resten av dagen så jeg kanskje sovner i natt så jeg lover ingenting!

Dagens Svalestuen

''Han kjente sikkert ikke igjen nr ditt og trodde det var fra Sjømannskirken eller noe!''

Criben

I dag tok vi turen til ''hovedstaden'' på øya, Coxen Hole, og hadde en heidundrandes handletur på Plaza Mar. Vi gikk ut derfra med en full handlevong med mat så nå trenger vi ikke å sulte lenger. I dag har de også klart å få vasken i kjøkkenkroken vår til å funke så nå er det hæla i taket. Etter etterspørsel kommer det nå bilder av criben vår og oss selv. Enjoy!

Vi har vært flinke å hengt opp klærne våre i klesskapet


Kosehjørnene


Vi har handlet mat!


Oda forelsket seg i frokostblandingsboksen. Sitat: ''Det er 30 poser i boksen!!!''


Det herlige synet som møter oss på badet hver morgen

Dagens bonusbilde: Oda med passlommemappesak! (Fått av pappa)

Rettelse..

Etter forrige innlegg, skrevet av Ine kan ha oppstått mange forvirringer anngående min (Oda) hverdag. Jeg gjør mer enn å jobbe med fargen for å si det sånn. Derfor skal dere alle få et lite innblikk i min hverdag her på Roatan.

07.00 - våkner av de 20 hundene her som har bestemt seg for å vekke hele øya. Takk for det
09.00/09.15 - lever i den troen at jeg har klart å sove til hvertfall 10, blir like skuffet hver gang jeg ser den er 09.

Deretter mellom 09 & 11 sitter jeg en del på facebook, leser nyheter (ja du leste riktig pappa jeg leser mye nyheter), blir meget irritert fordi nettet går så sinnsykt sakte her og spiser frokost. Så etter mye om og men pakker jeg tingene min og setter kursen for stranda. Men først går jeg innom kiosken for å kjøpe vann, samtalen mellom meg og kioskmannen er viker som regel aldri fra vårt faste spor, untatt igår. Følg med:

- hello.
- hi
- 15 lempiras, thank you. What is your name?
- Oda
- Oda?
- Yes
- Hello Oda. You know, I see you here a lot.. (bra oppservert butikkmann, jeg er her ca 4 ganger om dagen for å kjøpe vann av deg...)
- hehe, I know. I come here every day..
- have a nice day Oda
- :)

Etter dette er det rett ned på stranda å ligge der litt...

13/14.00 - sulten begynner komme og etter nøye å ha veid mine muligheter går jeg hjem for å spise. Ender opp i hengekøya en stund og tenker løst og fast:

- lurer på hvem som fant ut at vi må skrive www forran en adresse...
- jeg burde skrevet en bok, dette er en perekt tid å skive en bok på..
- skulle jeg kanskje dykket imorgen?
- jeg burde tatt bilde av den gekkoen
- hvor mye er klokken nå mon tro..?
- se her ja, blir ikke snøblind av å se på min egen mage lengre, bra.
- aaah jeg burde trent...
- lurer på hva jeg skal gjøre imorgen..
- åååh jeg må ikke tenke på hva jeg skal gjøre imorgen for da har jeg ikke noe å tenke på imorgen..

Vips er klokk blitt 15.00/30 og jeg loffer ned på stranda for siste innspurt for dagen. Når klokka nærmer seg 16.30 er jeg lei og går opp til dive shopen. Der er det som regel et svare kaos med folk som snakker om dykking. Jeg er ikke fullt så inne i alt dette, så forløbig smiler jeg mye og nikker når noen begynner å snakke avansert til meg! Ingen har gjennomskuet meg og vi krysser fingrene for at dette fortsetter.
Ine spørr om jeg har gjort det jeg skulle idag. Det har jeg ikke. Jeg har så lite å gjøre at jeg glemmer det jeg faktisk skal gjøre!

Når Ine er ferdig på jobb spiser vi middag og går hjem, for å slappe av. For dere må huske det at etter en dag med avslapping, blir man vedig sliten....