...så liten tid!
Fjellturen med den hyggelige amerikaneren tok av. Vi dro med oss et herlig britisk par i tillegg så stemningen var på topp! Charlie ble hjemme og satt på en kald krakk og har derfor fått blærekatar nå (sånn er det når man ikke vil være med på alt) Men tilbake til turen. Vi gikk nesten 1 km i en bambustunnel som vi trodde var kanskje 100 år gammel, men når vi kommer opp på toppen finner vi ut at den ble bygget i 2006. Skuffa! Vi gikk videre og fant et monument over studentene som døde under ett eller annet opprør. Vi gikk enda lenger inn i skogen, der var det jammen meg en park med massevis av dinosaur statuer! Hyggelige greier. Enda lenger inn fant vi en hyggelig fiskedam, en pagoda (vi gikk helt til toppen) og sist men ikke minst en go cart bane! Vi jentene vant og vi var storfornøyd! Høydepunktet for turen var da amerikaneren fikk helt sjokk fordi det ikke var tigre i Afrika eller løver i MidtØsten. Jeg lo så jeg gråt.
Så til den lange turen frem til Hanoi hvor jeg nå ligger på senga og slapper av. Siden vi trodde alle hadde dratt hjem etter nyttår nå så tenkte ikke vi på å forhåndsbestille bussbilletter. Det er en tabbe vi fortsatt angrer på. Det endte med at vi måtte innom to busstasjoner, vente først to en halv time på stasjonen, sitte fem timer på en buss, ta en tuk tuk i 20 min for å komme oss til grensa til Vietnam. Der ville ikke kineserne slippe oss ut av landet siden vi hadde visum til Vietnam. Man får 15 dagers gratis visum på grensa, så vi måtte forklare oss i en halvtime om at vi skal studere i Hoi An i tre måneder. Etter det nektet de nesten Charlotte å dra ut pga passbildet hennes. Det måtte 4 politimenn til for å skjønne at det var henne. Så må vi tusle ned til ny passkontroll inn i Vietnam. Det går så og si problemfritt. Ute på andre siden må vi ta en pirattaxi ned til Lang Son for så å trykke oss inn i en 10 personers minibuss med 17 personer i. Her satt vi i fem timer. Det første som skjer når vi går ut av bussen er at de har satt oss av rett foran et annet hotell så da prøver de å innbille oss at det vi egentlig skal til er flyttet. Men vi har lest Lonely Planet og var klare for sånne luringer. Vi tok sekken og gikk. Når vi endelig kom frem var det himmelsk å dusje og vi tok også en liten tur ut på byen for å få opp stemninga, det funka!
I dag har vi bestilt bussbillett til i morgen, kjøpt en fake ipod til Charlie, kjøpt Ghana skjorter, Imodium (det gikk fint i tre uker, men nå begynner magen å kjenne det) og vi har gått rundt å sett på templer og byen i seks timer. Og fortsatt så er klokka bare fem her! Vi gleder oss til å komme ned til studiestedet nå og la føttene få hvile litt!
P.S. Vi er millionærer her nede. Istad tok jeg ut 3 millioner
onsdag 4. februar 2009
Tause tove..
Ja, da er det en ny dag, og jeg har 16 timer på jobb igjen før jeg har friiii. Hurra.
Uansett, for dere som husker Tause Tove fra Hotel Cæsar, hun var jo som kallenavnet sier stum. Så begynte hun på extacy (litt usikker på skrivemåten her gitt) og så fikk hun stemmen tilbake igjen. Snakk om hell i uhell. Hoho
Tause Tove
Så fortsetter livet i rampelyset på jobben, hvor kan alle dere nysgjerrige sjekke ut HER, og nyte synet! Og gjerne spre ordet da!
Uansett, for dere som husker Tause Tove fra Hotel Cæsar, hun var jo som kallenavnet sier stum. Så begynte hun på extacy (litt usikker på skrivemåten her gitt) og så fikk hun stemmen tilbake igjen. Snakk om hell i uhell. Hoho
Tause ToveSå fortsetter livet i rampelyset på jobben, hvor kan alle dere nysgjerrige sjekke ut HER, og nyte synet! Og gjerne spre ordet da!
CLARINS 4 LIFE<3
tirsdag 3. februar 2009
Fremme i Hanoi
Vi er fremme! Oppdatering kommer senere. Vi har ikke spist på 24 timer så nå skal vi ut å fete oss opp igjen!
mandag 2. februar 2009
En dag uten trening.....
....ER en dag uten mening.
Ja på lørdag var hele familien på skitur på Ble utenfor Kongsberg og vi gikk ca 4-5 km for å komme til en liten kafe på fjellet. På vei hjem gikk vi en annen vei som mamma og pappa påstod var like lang som veien til. Pluss 8 km da!
Det var jo veldig fint vær og greier da. Meget kaldt, men pent.

Kjetil ELSKER å gå på ski!



Og her ser vi verdens søteste pusekatt som er meget oppmerksomhetssyk og ville være med å spille kinasjakk!
Ja på lørdag var hele familien på skitur på Ble utenfor Kongsberg og vi gikk ca 4-5 km for å komme til en liten kafe på fjellet. På vei hjem gikk vi en annen vei som mamma og pappa påstod var like lang som veien til. Pluss 8 km da!
Det var jo veldig fint vær og greier da. Meget kaldt, men pent.
Kjetil ELSKER å gå på ski!
Og her ser vi verdens søteste pusekatt som er meget oppmerksomhetssyk og ville være med å spille kinasjakk!
søndag 1. februar 2009
Vi klarte det!
Togturen var 13 timer med barneskrik, røyk, høy luftfuktighet og kulde. Rett og slett helt forferdelig. Men nå har vi jo gjort det også, på en 30 cm bred benk. Vi tar buss til Hanoi. Ingen av oss orker å sitte innestengt med så mye tobakksrøyk igjen. Det var helt jævelig!
Men nok om det. Her i Nanning bor vi på verdens fineste hostel, på rom med en helt herlig amerikaner som nå har fått en nyvunnet kjærlighet for Norge, fjorder og nordlys. Han skal komme på besøk når han er ferdig med å studere kinesisk her. Koselig a gitt!
Men nok om det. Her i Nanning bor vi på verdens fineste hostel, på rom med en helt herlig amerikaner som nå har fått en nyvunnet kjærlighet for Norge, fjorder og nordlys. Han skal komme på besøk når han er ferdig med å studere kinesisk her. Koselig a gitt!
Det er så vanvittig mange mennesker her i Kina

Nok en bro med skittent vann

Vi fant et kjøttmarked. Bare jeg turte å gå inn å se på hva vi faktisk spiser(selvom jeg ikke hadde hjerte til å ta bilde av de døde hundene), derfor har vi funnet ut at jeg kan fortsette å spise kjøtt, mens Charlie må bli vegetarianer. Rett skal være rett!




Vi holdt på å prøve, men vi var for breie


Etter ti dager i Kina begynner Charlie å føle det på kroppen

Og se hva jeg fant!! JIPPI!
(Støttebandasjen er til kneet mitt. Jeg tror det snart faller av. Første stopp i Hoi An er legen. Inntil det får støttebandasjen og godt humør være medisin bra nok)




Nok en bro med skittent vann
Vi fant et kjøttmarked. Bare jeg turte å gå inn å se på hva vi faktisk spiser(selvom jeg ikke hadde hjerte til å ta bilde av de døde hundene), derfor har vi funnet ut at jeg kan fortsette å spise kjøtt, mens Charlie må bli vegetarianer. Rett skal være rett!
Vi holdt på å prøve, men vi var for breie
Etter ti dager i Kina begynner Charlie å føle det på kroppen
Og se hva jeg fant!! JIPPI!
(Støttebandasjen er til kneet mitt. Jeg tror det snart faller av. Første stopp i Hoi An er legen. Inntil det får støttebandasjen og godt humør være medisin bra nok)
lørdag 31. januar 2009
Nanning here we come!! kanskje..
Nå skal vi legge ut på nok en tur i det ikke engelskspråklige Kina. Vi er utstyrt med en lapp der det står ""Hvor er toget til Nanning? Vi snakker ikke kinesisk. Takk for hjelpen!!" som den koselige damen på hostelet har skrevet til oss. Togstasjonen er like stor som Gardermoen og vi takket gud i går for at vi hadde med oss en tysker som snakket kinesisk, ellers hadde vi aldri fått kjøpt billetter. Men nå er vi alene. Så heia for 13 timer på tog uten å kunne et ord kinesisk!
Frustrert
Nå sitter jeg her midt i Kina og jobber med innleveringsoppgaven min. Og jeg blir sint! Verden er så utrolig urettferdig. Hvert år bruker Europere 50 millioner dollar på røyk, for å kunne gi alle i verden basic vann, helse, sanitærforhold, og mat i ett år koster det 40 millioner dollar! For å gjøre det hele enda kvalmere bruker verden tilsammen 780 millioner dollar på militær styrker hvert eneste år! Jeg klarer ikke å fatte at verden kan være så blodig urettferdig! Halvparten av verdens befolkning lever på mindre enn 2,5 dollar om dagen. Den ekstreme fattighetsgrensa går på 1 dollar om dagen. Det er umulig å leve på uansett hvor i verden du er. Jeg blir kvalm!
fredag 30. januar 2009
Restmat?
Hvitløksbrød, medisterkaker, erter og en halv pose potetmos. Restmiddag? Yes sir, livet som fattig tar på. Takk til Elixia som har gratis frokost!
torsdag 29. januar 2009
Guangzhou
Etter verdens kjappeste grenseovergang og en nokså lang taxitur med en kinaputt så er vi nå på Riverside Youth Hostel i Guangzhou. Vi har hørt rykter om at det bor mellom 12 og 18 millioner mennesker her, ja vi føler oss små. Og Kina skuffer ikke. Første som møter oss etter å ha satt fra oss bagasjen på hostelet er nok ett lysshow. De liker visst det veldig godt her borte så vi krysser fingrene for at vi får enda et i Nanning. I går var vi ute og sjekka utelivet og ble samtidig kjent med alle entertainerne på barstripa vår. Det hele toppet seg når vi fikk høre "This is for our Norwegian friends" og så spiller ogsynger de Espen Lind med den sangen han har som ligner veldig på Jack Johnson. Vi smilte og lo! I dag har jeg vært ute og trasket alene fordi min kjære reisekompanjong var en smule redusert etter gårsdagen. Jeg tok ferja over elva (sorry pappa men jeg måtte) og gikk meg herlig vill i fem timer. Og det beste med hele gåturen min i dag var at jeg midt i millionbyen, mellom skyskrapere og busser, fant en helt fantastisk park med et gamelt tempel i. Eneste minuset i dag var at det regnet litt, men i morgen er vi blitt lovt sol og 20 grader! Jippii!
Kjekt med nedtelling til når grønnmann blir rødmann

Og midt i butikken fant jeg en grillmix, med ei skilpadde











Ja Espen, de viste Sensation White DVDen midt i Kina





Hun som sang Espen Lind for oss



Elle melle?

Vår nye superparanoide franske venn. Han sier vi må passe oss, vi blir overvåket. Vi kan ikke en gang stole på folk som prater norsk sier han. De er agenter alle mann!

Nytt sted, nytt lysshow

Så klart fant vi M2M i platebua

Bakgate i Guangzhou
Og midt i butikken fant jeg en grillmix, med ei skilpadde
Ja Espen, de viste Sensation White DVDen midt i Kina
Hun som sang Espen Lind for oss
Elle melle?
Vår nye superparanoide franske venn. Han sier vi må passe oss, vi blir overvåket. Vi kan ikke en gang stole på folk som prater norsk sier han. De er agenter alle mann!
Nytt sted, nytt lysshow
Så klart fant vi M2M i platebua
Bakgate i Guangzhou
Abonner på:
Innlegg (Atom)