Siden det ikke går ann å sende mail til min kjære far slår jeg to fluer i en smekk og legger ut mailen jeg har sendt til onkel istedet!
Den siste uka har det gått i ett, vi har rukket å vært på tre World Heritage Sites, gjort ferdig Vietnam + 2 land til (Laos og Kambodsja). Nå ligger jeg svett og god på senga på vårt "vi-er-gærne-og-sløser"hotel (vi betaler 10 dollar hver per natt! RAN, men verdt det). Siste posten vår i Vietnam var den gamle hovedstaden Hue, her var WHS stedet noe som heter Citadel som er ruiner og gamle templer fra den gamle hovdestaden. Vi ble litt skuffa når vi skjønte at gammel bare betød at de var fra slutten på 1700tallet. Etter det dro vi tidlig neste morgen til Laos, nærmere bestemt Vientiane.
Vi satt 22 timer på noe reisebyrået kalte VIP buss, vi kaller det for lime ekspressen da vi satt med 250 kg lime og 300 kg hvetemel og seks vietnamesere. Det var en tur vi aldri glemmer. Vientiane var kjedelig og liten, høydepunktet var når vi fant et skandinavisk bakeri og fikk baguett med ekte dansk salami og biler (for de andre var det også himmelsk å endelig få snus igjen). Etter to netter her satte vi oss på en buss opp til Vang Vieng, backpacker sted nr 1 her i sørøst asia. Jeg har aldri sett så mange backpackere på ett sted før. Her bodde vi i søte små hytter og var så dumme å dro ut på en ganske fuktig bar runde kvelden før vi skulle ha aktivitetsdag. Morgenen etter var hard men vi kom oss avgårde. Vi ble kjørt opp i fjellet, puttet i store bilringer og dytta inn i ei vannhule! Det var dritstilig samtidig som det var litt kaldt og ekkelt. Etter dette gikk vi oss en tur å så på en annen grotte som munkene bruker som tempel. Og så begynte moro. Vi setter oss opp i kayakene våre og forventer oss en stille og rolig tur ned elva. Men neida, nå skjønner vi hvorfor alle backpackerne er her. Nedover hele elva er det barer og hoppe tår som er overfylt av fulle og høye folk. Det var som om russetida og Roskilde hadde giftet seg og dette var kjærlighetsbarnet deres. Vi fant den roligste baren, så på alle gærningene og så padlet vi videre. Dagen etter splites vi i to, Ulrik og jeg setter oss på en ny buss opp til Phonsavan og Charlotte og Johanne stikker til Luangprabang. Vi har fortsatt ikke funnet de igjen.
I Phonsavan bodde vi på noe ett sted som var ganske hardt for en stakkars Holmenkollen gutt. Vi betalte 10 kr natta og do var bak et dusjforheng, men han klagde ikke og jeg er stolt over at jeg er på god vei til å omvende han til en ordentlig backpacker (foreløpig kaller vi oss turister). Her så vi på mystiske Plain of Jars, varme kilder, bombekrater og var i en Hmong landsby (native people of Lao). Så satte vi oss på nok en buss, mens de andre to hadde forholdsvis vært på 6 og 7, var denne på 11. Det var 11 laaaaaaange timer med laosisk folkemusikk på høytaleren.
Så når vi kom tilbake til Vientiane igjen da så var det nok. Vi dro rett på flyplassen og kastet oss på første fly til Kambodsja og Phnom Phen, vi er begge enige om at det var verdt de 1300 kr! I Phnom Phen dro vi på Killing Fields, jeg gråt jo såklart litt. Det var helt forferdelig å se alle de hodeskallene og å se alle massegravene. Vi så også et tre som soldatene hadde brukt til å drepe småbarn med, de slo de mot stammen. Vi prøvde å finne litt uteliv og backpackere der men det eneste vi fant var hasj, horer og 50 år gamle vestlige menn så vi dro hjem å så på film istedet.
Dagen etter satte vi oss på enda en 6 timers buss og kom frem hit til Siem Riep i går. Vi tok likesågreit Angkor Wat med engang vi kom. Det er det villeste jeg har sett i hele mitt liv. I min uvitenhet har ikke jeg skjønt at det er en utrolig stor by, jeg har trodd det bare var selve Angkor Wat templet. Vi gikk rundt der i fire timer med øyne så store som tinntallerkner. Det er det peneste jeg har sett i hele mitt liv, men som Ulrik sa "nå har jeg sett nok stein til å vare en livstid" (men jeg gleder meg alikevel til Machu Picchu neste år). I dag har vi delt oss opp, jeg har tusla rundt å sett på gatene og Ulrik har nerda på nett. Jeg var også på National Museum of Cambodia. Her lærte jeg enda mer om Angkor Wat, buddhisme, hinduisme og animisme. Jeg kunne ønske jeg kunne vært hinduist.
Anyway, i morgen flyr vi ned til Malaysia, nærmere bestemt Kuala Lumpur. Der blir vi i to netter før vi stikker oppover til Perhentian hvor vi skal dykke og ligge på stranda i en ukes tid. Nå er vi lei både storbyer og 18 år gamle britiske backpackere. Oppdatering kommer etter Perhentian igjen!
Kort er blitt postet i dag så nå får dere holde pusten i spenning!
Over og ut
Ine
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar