Å da tenker jeg, hva skal man med et sykkelsete, som knirker? Her er historien (dere kan vel nesten ikke vente tenker jeg). På tirsdag skulle jeg på Sisley krus på Rica Hotel ved Arkaden (trodde jeg). Så jeg syklet som vanlig ned, blid og fornøyd. Da jeg kom frem fikk jeg vite at det var vist på Rica Hotel Bygdøy Allè. Så vi måtte ta taxi opp. Ettersom jeg ikke fikk plass til sykkelen min måtte den overvintre på plata. Det satte nok riper i lakken. Må innrømme at jeg fikk ganske dårlig saamittighet når jeg lot den bli stående. Anyway, jeg kom ned dagen etter, lettet over at sykkelen var i god stand.
Så jeg dro på jobb og satte fra meg sykkelen utenfor Steen&Strøm som jeg alltid gjør. Peset kom når jeg skulle hjem, det regnet og jeg hadde på skinnjakke. Det var ikke bra så jeg trikket hjem uten kjære DBS den dagen.
Fridagen var jo fin. Jeg, Marlin og Jørgen spiste is og jeg svettet på Aker Brygge. Når vi skulle hjem gikk jeg for å hente sykkelen min. Å hva er det som møter meg? En sykkel uten sete. Det var et brutalt syn som svir på netthinna. Som å se en bil uten hjul, eller en trommis uten trommer....
Så når jeg sykklet til jobb idag så jeg vel ut som en gangster med store headphones som ikke hadde råd til en Harley på ordentlig. Derfor gjorde jeg som vi gjorde under krigen når lysten etter en Harley var som værst: jeg skrudde av setet og satte meg på bagasjebrettet. Jeg må bare drikke opp melken nå, så får jeg virkelig MC feelingen med melkekartong på eikene.
Men får å se på den lyse siden vedd situsjonen: nå har jeg ikke lengre et problem med vått setet:D
Forresten, veldig fornøyd med rimet og samspillet mellom overskriften og første setning. Den tok meg med storm.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar